Nå som det er høst er det mye fint å se ute i naturen (som tisper, tisper, eller tisper om jeg ikke nevte det), men når folka våre ikke vil ta oss dit må vi gjøre det selv. Her er den ultimate "Ta-deg-en-tur-på-egenlabb-guiden"!
Det første dere må gjøre er å late som dere må på do.

Jeg måååå på dooooo! Vær så snill!
Hvis du er så heldig at du har kommet deg ut, skjer sannsynligvis dette:
ALLTID! ALLTID må vi i bånd! Meeen, nå blir det slutt på det!
For, når de har gått inn og lukket døren etter seg, må vi prøve å snike oss vekk. Det første du må gjøre er å skaffe en medhjelper. Selv bruker jeg kylli..., *kremt*, Nacho.

Nachoer er ekstremt hendige å ha til å lirke opp saker og ting. Det skal de ha.
Nå kommer vi ikke til å vise hvordan vi gjør det, fordi hvis folka våre oppdager dette innlegget vil de jo finne det ut, og fått satt en stopper for det. Og kattene vet hvordan Nacho kommer seg ut av buret sitt...
Og når vi er fri, så ser det slik ut (hvis noen skal tvile på det):

FRI! Fri som fuglen! *Kreemt*.. Som hunden.
På bildet over kan dere se at jeg har et oransje og et grønt øye. Det er VELDIG viktig at dere prøver å gjøre dere ugjenkjennelige, slik at ingen kjenner dere igjen. Kontaktlinser er veldig viktig, men hvordan kroppen deres ser ut mens dere er på frifot er også ekstremt viktig. Dere kan se at jeg prøver å herme etter en katt på bildet. Katter kan bare gå å legge seg, nå som jeg, kattehunden har kommet!
Når dere først har kommet dere utenfor gjerdet, vil folka prøve å lete etter dere en stund etterpå. Derfor må dere være på vakt, og høre om bilen kommer, eller om noen roper navnet ditt! Hvis noen prøver seg på å rope navnet gjør jeg oftest dette:

HØRER IKKE!!!
Tar på deg øreklokker! De funker veldig bra mot innkalling, men du må ta de av med en gang faren er over. Plutselig kan folka komme i bilen eller på sykkel, og da hører du dem ikke. Sykler er noe du må være veldig forsiktig med, siden de er nesten lydløse er det lett å bli sett av dem. Da må du løpe for livet til nærmeste gjemmeplass!

Hahaha! Ingen kan se meg nå!
Men etter hvert må man jo begynne å vurdere en hjemkomst. Den må gjøres veldig forsiktig, for hvis de finner meg får jeg jo kjeft, men hvis jeg sniiiiker meg hjem blir jeg bare ignorert. Snodige folk. Etterhvert begynner de å bli blide på meg igjen, og da blir jeg jo også blid. :-)

Litt uklart bilde, men et ordentlig gladbilde!
Over og ut - Leo